Inghild Karlsen (f. 1952 i Tromsø) arbeider med flere ulike medier, materialer og kunstformer, blant annet tekstilkunst, video og billedhugging. Hennes kunstnerskap knyttes gjerne til Arte Povera, postminimalisme og landart.1 Karlsen regnes som en av de første kunstnerne i Norge til å arbeide med video som kunstuttrykk, og installasjoner, som hun særlig utforsker i sammenheng med teateret og det performative.2 Hun har utdanning ved Statens håndverks- og industriskole 1972-74, og har tidligere vært direktør ved Kunstnernes Hus i Oslo. I 2021 mottok Karlsen det prestisjetunge Rune Brynestads minnestipend på 400 000 kroner.3 Hennes verker har blitt kjøpt inn av blant annet Henie Onstad Kunstsenter, KODE, Nasjonalmuseet og Nordnorsk Kunstmuseum. 

Installasjonen består av sorte hundeskulpturer i gips, i liggende positur med røde øyne. Selve skulpturene ser identiske ut, med unntak av at enkelte av dem er knust i mange biter som ligger utover gulvet, og er arrangert på ulike måter. Installasjonen i seg selv oppleves som monumental, i og med at de store skulpturene opptar nesten hele utstillingsrommet.

Hundefigurene gir både behagelige og ubehagelige assosiasjoner. På en side, får man assosiasjoner om hunden som menneskets følgesvenn, vokter og beskytter. Det er nesten en sakral fremtoning ved De rødøyde hundene, i lys av skulpturenes størrelse, det hvite utstillingsrommet og belysningen fra taket. På en annen side kan man fornemme fare og noe nifst, hvilket frembringes av at skulpturene er nokså store, og har røde, nestens lysende øyne  – dette skaper en «uncanny»- effekt. Hundene er forbausende livaktige, selv om man vet godt at de er livløse objekter. En kan også registrere et temporalt og flyktig aspekt ved de fragmenterte hundeskulpturene, ettersom de består av mange små biter som aldri kan arrangeres på nøyaktig samme måte igjen. Dermed blir installasjonen annerledes og unik hver gang den stilles ut.

De rødøyde hundene har tidligere vært utstilt i Bomuldsfabrikken Kunsthall i perioden 30.10.21-15.05.22, og i Bodø kunstforening i 2009.4 En av hundefigurene ga Karlsen til Bodø kunstforening, for at den skulle loddes ut blant de besøkende. Samme år ble hundeskulpturene brukt i forbindelse med «Hamsuns feber», et scenografiprosjekt Karlsen arbeidet med ved Hålogaland teater. I alt 60 skulpturer ble støpt, og under hver forestilling ble en av dem knust. De knuste hundene kobles til hovedpersonen i Hamsuns «Feberdigte», som er i ferd med å gå i oppløsning. Karlsen forestilte seg hvordan han ødela seg selv og menneskets beste venn, hunden.5 De knuste hundene ble i denne konteksten symboler på den knuste kjærligheten.

Skulptur og forestilling ble her flettet sammen i en større helhet, og reflekterer samspillet mellom det performative, forbindelsen mellom menneske og natur, lys og mørke, som ser ut til å være regelmessige elementer blant Karlsens verker.

Karlsen har vært opptatt av materialbruk i løpet av sin karriere, og har blant annet tatt i bruk filt, skinn, stein, betong, bein og ull. Denne interessen for materialer og deres egenskaper ser vi også i de ulike variasjonene av hundeskulpturene. En av Karlsens hundefigurer finnes for eksempel i lysreflekterende speiloverflate og minner om en discokule.6 Også hundeskulpturer i hvit betong har blitt utstilt i Parc Rotary Harricana, Canada i 1997.7

Ifølge Karlsen ble _De rødøyde hundene_ modellert etter en suvenir hun kjøpte på et marked i Brasil i 1995. Hundemotivet viste seg å være typisk for masseproduserte pyntegjenstander hun fant i også andre land. Karlsen ble inspirert av figuren til å forstørre hunden til et monumentalt format, for å ta for seg gjenstanders kulturelle og religiøse betydning.8 Det er interessant hvordan hundeskulpturene da blir en slags utforskning av gjenstanders egenskaper og betydninger, og har blitt utstilt i ulike sammenhenger og kontekster – både innenfor og utenfor den hvite kuben. Skulpturene har altså levd et liv med en innholdsrik historie. 

#### Noter

1. Bomuldsfabrikken. «Inghild Karlsen – Krysset/X installasjoner fra 1979-2021».  https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/inghild-karlsen-sirkulering-resirkulering-installasjoner-fra-1979-2021/

2. Paasche, Marit. Videokunstarkivet.org. «Inghild Karlsen # Samtaler med norske videokunstnere.» 13.11.14
https://web.archive.org/web/20170226215402/http://www.videokunstarkivet.org/inghild-karlsen/

3. Norskebilledkunstnere.no. «Inghild Karlsen tildeles Rune Brynestads minnestipend 2021.» https://www.norskebilledkunstnere.no/aktuelt/inghild-karlsen-tildeles-rune-brynestads-minnestipend-2021/

4. Bomuldsfabrikken. Inghild Karlsen – «De Rødøyde Hundene». https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/inghild-karlsen-de-rodoyde-hundene/

5. Avisa Nordland. «Stor og flott installasjon.» 01.08.2009
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_avisanordland_null_null_20090801_0_176_1

6. Inghildkarlsen.net
http://www.inghildkarlsen.net/index.php?page=about_curritorial

7. Inghildkarlsen.net
http://www.inghildkarlsen.net/IK/index.html

8. Bomuldsfabrikken. Inghild Karlsen – «De Rødøyde Hundene». https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/inghild-karlsen-de-rodoyde-hundene/

I tidsrommet 17.09.22 til 23.10.22 var det mulig å få med seg K.U.K-utstillingen «Killi-Olsen & Venner», med verker av blant annet Håkon Killi-Olsen, Bella da Silva Buxom, Håkon Bleken, Olav Christopher Jenssen, Inghild Karlsen og flere.
Blant de mange iøynefallende verkene i utstillingen, la jeg særlig merke til De rødøyde hundene av Inghild Karlsen. Installasjonen pirret nysgjerrigheten, både når det kom til kunstneren bak verket og bakgrunnen til hundeskulpturene.

hund.png

De rødøyde hundene

Kjøpmannsgata ung kunst (K.U.K) stiller i tidsrommet 18.11.2022 – 26.02-23 ut et bredt utvalg av Arne Ekelands (1908-94) tegninger og malerier fra perioden 1938 til 1994. 38 år etter sist han ble utstilt i Trondheim, får besøkende muligheten til å se kunstproduksjonen til en av Norges fremste kunstnere. K.U.K vil med utstillingen sette Ekeland i sammenheng med dagens unge kunstscene og spørre om han fortsatt vil utfordre oss.

Maler og kunstkritiker Pola Gaugin kalte i sin tid Ekeland for «den største etter Munch», og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Bildene er på mange måter «larger than life»: store malerier med kosmiske og eksistensialistiske perspektiver på mennesket, fulle av samfunnsengasjement og evne å løfte frem allmenne tematikker. 
Ekelands arbeider har vært betydningsfulle for kunstnere med tilknytning til Trondheim, som Jacob Weidemann, Oddvar Alstad og Håkon Bleken.

![Ekeland maleri 4_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_maleri_4_1_0348e6c657/Ekeland_maleri_4_1_0348e6c657.jpg)

Etter Ekelands (1908-94) debut i 1929 ble han siden en sentral del av norsk kunstliv. Maleriene hans rommer skiftende stilistiske tendenser og inkorporerer marxistiske og psykoanalytiske impulser. Ifølge kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, representerer Ekelands kunst et  «i norsk sammenheng isolert tilfelle gjennom kunstnerens systematiske utarbeiding av symbolikk og motivtyper sprunget ut av et marxistisk grunnsyn». Mange av de utstilte maleriene gir uttrykk for Ekelands livslange politiske overbevisning, med motiver bestående av arbeidere i industrielle settinger og fabrikklokaler, klassekamp og fellesskap. Her blir det organiske og humane tett knyttet sammen med det mekaniske og maskinelle. 

Man kan også si at Ekeland forener sin kommunistiske anskuelse med det kosmiske. I perioden 1927-31 var han knyttet til Axel Revold og hans krets. Inspirert av kretsens religiøse motiver, tok Ekeland opp en kristen ikonografi iblandet det marxistiske, på bakgrunn av deres overlappende tematikk og verdigrunnlag: nestekjærlighet, frihet og likhet. Storm Bjerke påpeker at de kristne motivene og bibelske scenene kommuniserte noe som var gjenkjennelig for et større publikum. Ekeland skal ha vært opptatt av å utforme en marxistisk ikonografi og å appellere til arbeiderklassen ved hjelp av familiære tema og motiver, og denne interessen preget ham også etter et opphold i Sovjetunionen i 1948. Der fikk Ekeland se sosialrealismen på nært hold. Reaksjonen hans på den realistiske og figurative kunstformen var negativ, men dog ikke helt avvisende. De didaktiske kvalitetene ved kunsten var sympatiske for Ekeland. Etter oppholdet gikk han mer i retning av realisme og sentralperspektiv, for så å bevege seg bort fra dette etter kort tid. 

![Ekeland maleri 3_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_maleri_3_1_82f76563f1/Ekeland_maleri_3_1_82f76563f1.jpg)

Det nyklassistiske og det kubistiske om hverandre var noe som fulgte Ekelands kunstproduksjon. På 20-tallet bar hans bilder preg av manierisme, nyklassisisme og kubisme, mens på 30-tallet kunne en se ekspresjonismens og surrealismens innflytelse. Ved 60-70-årene nærmet Ekeland seg hard-edge og psykedelisk kunst med fremtredende dekorative elementer og dynamiske linjer, hvor menneskelige og kubiserte, geometriske former ble flettet inn i hverandre. En legger også merke til de karakteristisk tannhjulaktige detaljene i Ekelands komposisjoner, blant annet i Offer fra 1979, som han stadig bruker i denne perioden.

![Ekeland tegning 2_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_tegning_2_1_50d3890c4f/Ekeland_tegning_2_1_50d3890c4f.jpg)

![Ekeland tegning 1_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_tegning_1_1_830a2b8a0d/Ekeland_tegning_1_1_830a2b8a0d.jpg)

Ekelands tegninger i svart-hvitt er svært rike på detaljer og samspillet mellom lys og skygge er mesterlig utført. Fargebruken i maleriene er til sammenligning langt mer koloristisk, enten Ekeland benyttet seg av stemningsfulle sterke, mettede farger eller mer nedtonede, bleke og duse nyanser.

![Ekeland maleri 2_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_maleri_2_1_20ccb178cf/Ekeland_maleri_2_1_20ccb178cf.jpg)

Det moderne liv og moderniteten fremstilt med maskiner, industriarbeidere og urbane omgivelser, går igjen i mange av maleriene. På tross av de mange komposisjonene med sterke, strevende arbeidere i fabrikklokaler, oppleves motivene som alt annet enn kalde eller mekaniske – de er gjennomsyret med humanitet, med abstrakte former og spill mellom lys og mørke. Dette reflekterer Ekelands øye for dekorasjon og hans dypt estetiske tilnærming, hvor det politiske engasjementet skinner gjennom – men på ingen måte på bekostning av de formalistiske kvalitetene.

![Ekeland maleri 5_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_maleri_5_1_f80ee784db/Ekeland_maleri_5_1_f80ee784db.jpg)

Flere av maleriene – for eksempel Hjem fra konsentrasjonsleiren og Krigens flod – uttrykker dyp menneskelig lidelse, fortapelse og smerte, med døde kropper i oppløsning. Bildene med apokalyptiske scener hvor vi  får kjenne på krigens rå brutalitet gjør særlig inntrykk sett opp mot dagens globale politiske situasjon. Antikrigsbudskapet skinner igjennom komposisjonene. Men Ekeland uttrykker også vekselvis med fortapelsenes scener rom for håp, fremtidsoptimisme og solidaritet – det var for ham mulig å forestille seg bedre verden på tross av naturødeleggelse, krig og undertrykkelse.

![Ekeland maleri 1_1.jpg](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/Ekeland_maleri_1_1_6369b52b17/Ekeland_maleri_1_1_6369b52b17.jpg)

Arne Ekelands billedverdener gir gjenklang den dag i dag – de fanger liksom både modernitetens tidsånd og det kosmiske, allmenne ved menneskets tilværelse. Og måten Ekeland får til dette på, er kunstnerisk, kreativ, og uavhengig av den historiske konteksten bildene ble skapt i. Maleriene evner å være skjønne, men uten å forskjønne. Det er fordi Ekelands humanisme, kommunistiske fremtidsvisjon og sentreringen av menneskets streben etter å løfte seg opp, frem mot en bedre tilværelse, snakker til et universelt behov og er høyaktuelt også for vår tid. 

Svaret på spørsmålet K.U.K stiller må bli et tydelig ja, for Ekeland er så absolutt fortsatt i stand til å både utfordre og bevege oss.

**Noter:**
1 https://www.k-u-k.no/project/arne-ekeland/

2 Ibid.

3 Storm Bjerke, Ø. Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 9.

4 Ibid., 12.

5 Ibid.

Arne Ekeland (1908-94) utstilling
Kjøpmannsgata ung kunst (K.U.K)
18.11.2022 – 26.02-23

TRONDHEIM

Anne Marie Hope

Artikler

De rødøyde hundene

Arne Ekeland vender tilbake til Trondheim