Nisje Logo

De rødøyde hundene

"I tidsrommet 17.09.22 til 23.10.22 var det mulig å få med seg K.U.K-utstillingen «Killi-Olsen & Venner», med verker av blant annet Håkon Killi-Olsen, Bella da Silva Buxom, Håkon Bleken, Olav Christopher Jenssen, Inghild Karlsen og flere. Blant de mange iøynefallende verkene i utstillingen, la jeg særlig merke til De rødøyde hundene av Inghild Karlsen. Installasjonen pirret nysgjerrigheten, både når det kom til kunstneren bak verket og bakgrunnen til hundeskulpturene."

Inghild Karlsen (f. 1952 i Tromsø) arbeider med flere ulike medier, materialer og kunstformer, blant annet tekstilkunst, video og billedhugging. Hennes kunstnerskap knyttes gjerne til Arte Povera, postminimalisme og landart.1 Karlsen regnes som en av de første kunstnerne i Norge til å arbeide med video som kunstuttrykk, og installasjoner, som hun særlig utforsker i sammenheng med teateret og det performative.2 Hun har utdanning ved Statens håndverks- og industriskole 1972-74, og har tidligere vært direktør ved Kunstnernes Hus i Oslo. I 2021 mottok Karlsen det prestisjetunge Rune Brynestads minnestipend på 400 000 kroner.3 Hennes verker har blitt kjøpt inn av blant annet Henie Onstad Kunstsenter, KODE, Nasjonalmuseet og Nordnorsk Kunstmuseum.

Installasjonen består av sorte hundeskulpturer i gips, i liggende positur med røde øyne. Selve skulpturene ser identiske ut, med unntak av at enkelte av dem er knust i mange biter som ligger utover gulvet, og er arrangert på ulike måter. Installasjonen i seg selv oppleves som monumental, i og med at de store skulpturene opptar nesten hele utstillingsrommet.

Hundefigurene gir både behagelige og ubehagelige assosiasjoner. På en side, får man assosiasjoner om hunden som menneskets følgesvenn, vokter og beskytter. Det er nesten en sakral fremtoning ved De rødøyde hundene, i lys av skulpturenes størrelse, det hvite utstillingsrommet og belysningen fra taket. På en annen side kan man fornemme fare og noe nifst, hvilket frembringes av at skulpturene er nokså store, og har røde, nestens lysende øyne – dette skaper en «uncanny»- effekt. Hundene er forbausende livaktige, selv om man vet godt at de er livløse objekter. En kan også registrere et temporalt og flyktig aspekt ved de fragmenterte hundeskulpturene, ettersom de består av mange små biter som aldri kan arrangeres på nøyaktig samme måte igjen. Dermed blir installasjonen annerledes og unik hver gang den stilles ut.

De rødøyde hundene har tidligere vært utstilt i Bomuldsfabrikken Kunsthall i perioden 30.10.21-15.05.22, og i Bodø kunstforening i 2009.4 En av hundefigurene ga Karlsen til Bodø kunstforening, for at den skulle loddes ut blant de besøkende. Samme år ble hundeskulpturene brukt i forbindelse med «Hamsuns feber», et scenografiprosjekt Karlsen arbeidet med ved Hålogaland teater. I alt 60 skulpturer ble støpt, og under hver forestilling ble en av dem knust. De knuste hundene kobles til hovedpersonen i Hamsuns «Feberdigte», som er i ferd med å gå i oppløsning. Karlsen forestilte seg hvordan han ødela seg selv og menneskets beste venn, hunden.5 De knuste hundene ble i denne konteksten symboler på den knuste kjærligheten.

Skulptur og forestilling ble her flettet sammen i en større helhet, og reflekterer samspillet mellom det performative, forbindelsen mellom menneske og natur, lys og mørke, som ser ut til å være regelmessige elementer blant Karlsens verker.

Karlsen har vært opptatt av materialbruk i løpet av sin karriere, og har blant annet tatt i bruk filt, skinn, stein, betong, bein og ull. Denne interessen for materialer og deres egenskaper ser vi også i de ulike variasjonene av hundeskulpturene. En av Karlsens hundefigurer finnes for eksempel i lysreflekterende speiloverflate og minner om en discokule.6 Også hundeskulpturer i hvit betong har blitt utstilt i Parc Rotary Harricana, Canada i 1997.7

Ifølge Karlsen ble De rødøyde hundene modellert etter en suvenir hun kjøpte på et marked i Brasil i 1995. Hundemotivet viste seg å være typisk for masseproduserte pyntegjenstander hun fant i også andre land. Karlsen ble inspirert av figuren til å forstørre hunden til et monumentalt format, for å ta for seg gjenstanders kulturelle og religiøse betydning.8 Det er interessant hvordan hundeskulpturene da blir en slags utforskning av gjenstanders egenskaper og betydninger, og har blitt utstilt i ulike sammenhenger og kontekster – både innenfor og utenfor den hvite kuben. Skulpturene har altså levd et liv med en innholdsrik historie.

Noter

  1. Bomuldsfabrikken. «Inghild Karlsen – Krysset/X installasjoner fra 1979-2021». https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/inghild-karlsen-sirkulering-resirkulering-installasjoner-fra-1979-2021/

  2. Paasche, Marit. Videokunstarkivet.org. «Inghild Karlsen # Samtaler med norske videokunstnere.» 13.11.14 https://web.archive.org/web/20170226215402/http://www.videokunstarkivet.org/inghild-karlsen/

  3. Norskebilledkunstnere.no. «Inghild Karlsen tildeles Rune Brynestads minnestipend 2021.» https://www.norskebilledkunstnere.no/aktuelt/inghild-karlsen-tildeles-rune-brynestads-minnestipend-2021/

  4. Bomuldsfabrikken. Inghild Karlsen – «De Rødøyde Hundene». https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/inghild-karlsen-de-rodoyde-hundene/

  5. Avisa Nordland. «Stor og flott installasjon.» 01.08.2009 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_avisanordland_null_null_20090801_0_176_1

  6. Inghildkarlsen.net http://www.inghildkarlsen.net/index.php?page=about_curritorial

  7. Inghildkarlsen.net http://www.inghildkarlsen.net/IK/index.html

  8. Bomuldsfabrikken. Inghild Karlsen – «De Rødøyde Hundene». https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/inghild-karlsen-de-rodoyde-hundene/