Hver dag starter arbeidsdagen min med en tur med buss nummer 14 til Dragvoll campus. Turen tar ca. 15 min og kjører gjennom varierte omgivelser, fra byområdet med tettplasserte blokker på Moholt til skog og mark ved Dragvoll. Helt i starten av bussturen er det et område som skiller seg mest ut – et stort gammelt gårdsanlegg med stor hage rundt. Denne gården er Lerchendal gård, som er det eldste bevarte bygning i området. 

Lerchendal gård ble oppkalt etter kommandørkaptein Christian Lerche, som kom til Trondheim i 1752 for å jobbe som sjef for sjøinnrulleringen.1 Gården besto av flere bygninger, som hovedbygninger, stabbur, fjøset og et stort hageanlegg. Antagelig ble hovedbygningen opprinnelig bygget et annet sted – på gården Stendal av justisråd Gjert Horneman i 1760-årene. Etter hans kones død, solgte Horneman hovedbygningen til Christian Lerche i 1773.2 I perioden mellom 1777 og 1917 har Lerchendal gård skiftet eier ti ganger, og i 1917 ble området kjøpt av Trondheim kommune. Gården ble brukt som boliger helt fram til 1959 da gården ble kjøpt av NTH.3

Lerkendal gård regnes som en av de best bevarte lystgårder i Trondheim. I dag består gården av hovedbygningen, sidebygningen, stabburet og hage. Selv om store områder med hage ble solgt og brukt til andre formål, som jernbane, veier og Lerkendal stadion, ble mye av det originale bygningsmateriale i hovedbygningen fremdeles bevart til den dag i dag. Hovedbygningen er et laft i to etasjer med bratt valmtak. Den utvendige utsmykningen av dubygget er relativt enkel – utsiden av den symmetriske fasaden er kledd med vertikale paneler og malt i lysegul farge. Det er en stor loggia ved hovedinngangen med to søyler malt i grønnblå farge. På begge sider av bygget finnes det to innganger pyntet med portaler over dørene i barokk- og rokokkostil med utsmykninger av skjell, blomster og C- o g S-formede kurver.

![nisje_lerkendal-gard-4.png](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/nisje_lerkendal_gard_4_0b718ec5d0/nisje_lerkendal_gard_4_0b718ec5d0.png)

Lerchendal gård er en av de best bevarte rokokkobygningene i Trondheim, sammen med Stiftsgården og Leangen gård. Rokokko var en kunstnerisk stilperiode, som spesielt kom til uttrykk i interiør og, men også maleri og skulptur. Stilen ble først utbredt rundt 1730-årene i Frankrike, under Ludvig 15s regjeringstid (1715–1774). Rokokkostilen spredde seg også til Tyskland og Østerrike. Omtrent 20 år senere kom rokokkoen til Norge og ble brukt i interiør og andre kunstformer frem til slutten av 1700-tallet.4

Siden bygget ble brukt som boliger i perioden mellom 1920-1960 finnes det dessverre lite av det opprinnelige interiøret. Likevel finnes det flere spennende og imponerende detaljer i dekoren, som har blitt restaurert og bevart. Det første man møter når man åpner dørene til hovedbygningen er dekorasjonsmaleriet på innsiden av dørene. På innsiden av dørbladene ble det malt to grenaderer i full størrelse. To menn med svarte hatter, røde kapper og våpen står og vokter inngangen av hovedbygningen. Motivet i bakgrunnen består av en mørk himmel med solnedgang og trær. Over grenaderene ble det også malt et asymmetrisk dekorasjonselement som består av C- og S-formede kurver – typiske trekk for rokokkointeriør. Selv om de malte grenaderene er spennende, er de ganske vanlige dekorasjonselementer i mange bygårder og lystgårder. Det finnes flere eksempler både i Norge og Sverige: i Synvisstua på Glomdalsmuseet fra 1744 og på von Echstedtska gården i Sverige fra 1775.

![til-12-desember.png](https://storage.googleapis.com/nisje-strapi-bucket/til_12_desember_449403abf4/til_12_desember_449403abf4.png)

Den andre imponerende detaljen i hovedbygningens interiør er den utstrakte bruken av marmor. Det finnes marmor på både dører, dørrammer, og trappa. Likevel er dette ingen ekte marmor – dette er malt ornamentikk som etterligner mønsteret i marmor overflaten. De første eksemplene på marmorering finnes i alterskap importert til Norge i middelalderen.5 Marmoreringen ble opprinnelig brukt bare i kirkerom, som på altertavler og kirkeinventar, men på 1600-tallet kom det flere eksempler hvor marmoreringen ble brukt i private hus også. På 1700-tallet var marmoreringen fremdeles veldig populær dekor, likevel ble det innført noen forandringer i utformingen. Der det i tidligere perioder ble det brukt sterke lys- og skygge-kontraster ved hjelp av rød maling, var 1700-tallet mer preget av den blå fargen og svake kontraster – som det finnes på Lerchendal gård.6 Marmorering var ikke alltid den billigste måten å dekorere huset sitt på, men det finnes flere steder i landet hvor til og med små gårder i rurale strøk hadde noen små detaljer av interiøret utført med marmorering. Det var ofte vanskelig å finne en dyktig maler, som kunne utføre dette arbeidet. Det var vanlig at en maler utførte de fleste marmoreringene i regionene, hvor både hus av rike kjøpmenn og bønder ble malt.7

Lerkendal gård er som en skattekiste – den er sparsommelig i utsmykningen på utsiden og rik på dekorasjon av innsiden. Det er fint å betrakte den fra gata, men man må ta en tur innom for å se det norske rokokko-interiøret fra Trondheim. 

Det er mulig å besøke gården etter avtalen med den nåværende eieren – Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), som har sin administrasjon på Lerchendal gården.

### Noter

1. Bratberg, Terje T.V., Jon Gunnar Arntzen, Øystein Eek, and Haldis Isachsen. Trondheim Byleksikon. 2. Utg. ed. Oslo: Kunnskapsforl, 2008. s. 332.

2. Grimelund, J. Jervell, Fredrik B. Wallem, and Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Gamle Bygninger I Trondhjem Og Omegn : Katalog over Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Utstilling Av Prospekter, Fotografier Og Opmaalinger. Trondhjem: Museet, 1926. s. 97.

3. Bratberg, Terje T.V., Jon Gunnar Arntzen, Øystein Eek, and Haldis Isachsen. Trondheim Byleksikon. 2. Utg. ed. Oslo: Kunnskapsforl, 2008. s 332.

4. Hjelde, Gunnar. Stil og interiør: vår stilhistorie fra oldtid til nåtid. Oslo: Novus forl, 2004. s. 166.

5. Brænne, Jon. Dekorasjonsmaling. Oslo: Cappelen Damm Faktum, 2012. s. 92.

6. Ibid., 97.

7. Ibid., 89.

Bussturen til Dragvoll byr på veldig varierte utsikter – fra byområdet med tettplasserte blokker på Moholt til skog og mark ved Dragvoll. Innimellom kan man møte noen bygg, som ikke passer inn i det nye bymiljøet – bygårder og lystgårder. Disse byggene er som skattekister, gjemt rundt omkring i de nye moderne omgivelsene.

Anna Kvitka

Artikler

Lerchendal gård