Elgeseter bru bærer tre fremtredende symboler i rekkverket: bispehatt, kongekrone og ei rose. Sammenlignet med framstillingen i Trondheims byvåpen, kan vi si at rekkverkets symboler er heraldiske. Brua stod ferdig i 1951, og ble fredet i 2008 på grunn av dens betydning for byens arkitektur. Den berømmes særlig for estetisk og teknisk fremragende bruk av betong. Elgeseter bru er altså et godt eksempel på samspill mellom eldre og nyere elementer.
Historisk betydning
Elgeseter bru er antatt å være Trondheims eldste bru. De tidligste kildene vi har om ei bru på dette stedet er i forbindelse med slaget på Kalvskinnet i 1179. Da var det snakk om ei betydelig smalere gangbru i tre. På den tiden var Trondheim by begrenset til et område rundt Kjøpmannsgata, eller Kaupangen som det pleide å kalles. Det er usikkert når brua opprinnelig ble bygget. Noen mener den kan ha blitt bygget av erkebiskop Eystein i forbindelse med byggingen av Elgeseter kloster rundt år 1176, mens andre spekulerer at den kan være mye eldre enn det.1
Diskusjonen rundt å bygge ny bru fra Elgeseter til Midtbyen var i gang på 1930-tallet. I utgangspunktet ble det enighet i 1939 om at ny bru skulle bygges. Med økt befolkningsvekst oppstod det mer trafikk mellom bykjernen og områdene utenfor. Men fordi tyskerne okkuperte byen, ble planen satt på vent, og prosjektet fikk kallenavnet ‘brua som aldri kommer.’2 Endelig i 1945 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, og i 1949 ble det bestemt at vinnerdesignet skulle bygges. Deretter tok det to år før brua stod klar i 1951. Elgeseterbrua som vi har i dag er designet av arkitektene Aas-Jakobsen, Blakstad og Munthe-Kaas. Dermed ble Elgeseter bru det første større byggeprosjektet i Trondheim etter krigen, og var et tegn på positiv framtidstenkning.3
Foto av Torstein Olav Eriksen
Dagens bru er laget i betong, med ni buespenn på fire søyler hver. I 2004 vant brua Betongprisen for «et fremragende, fremtidsrettet og vakkert byggverk» og beskrives av Statens vegvesen som ei bru av «høy arkitektonisk verdi.»5 Noe som gjerne trekkes frem er bruas lette uttrykk og bølgemønsteret i betong som dekorerer landkarene under brua.
Trondheims symbolarv / Bysymbolikk / Trondheimsrosa / Heraldikk i bybildet
I begge ender av brua og på begge sider av veien kan vi se rekkverket dekorert med sju kvadrater. Tre av dem er åpenbart symboler; biskophattene vender inn mot bruas sentrum, kongekronene vender ut mot gatene og i midten er en blomst. Bispehatt og krone er referanser til monarkiet og kirken. Blomsten er vanskeligere å tolke. Den er plassert mellom hodeplaggene; kan det bety at den symboliserer et slags møtested, ei bru om du vil, mellom viktige sosiale institusjoner? Hvilken blomst skal det være, og hva symboliserer den? Min første forklaring på symbolenes betydning var som en henvisning til Trondheims historie, da med fokus på kirkens og monarkiets rolle i å bygge opp byen. Denne forklaringen hadde likevel et smutthull som la opp til et spørsmål: hva skal blomsten symbolisere?
Foto av Torstein Olav Eriksen
Hva foreller tekstene om rekkverket? Det er lite informasjon å hente om rekkverket i kildene jeg har funnet om brua. Beskrivelsene diskuterer for det meste bare den historiske konteksten, og noen tekniske detaljer om brua og materialene. Brua vant Betongprisen 2004, og beskrivelsene av brua er mer opptatt av at har brua har ni slanke søyler og luftige søylespenn, enn interesse for symbolsk innhold. Om rekkverket får jeg vite at det er laget i stål, og at de mer dekorative delene av rekkverket er i rød granitt.6
Svaret fant jeg overraskende nært rekkverket selv. Kumlokkene i byen er dekorert med Trondheims våpenskjold, som fremstiller en biskop og en konge som hilser hverandre. Kongen står i ei borg og holder ei vekt som symboliserer rettferdighet. Biskopen holder en bispestav, og står foran ei kirke med et oktametrisk, åttedelt, rosevindu. Kanskje kan byvåpenet representere at byen er et møtested mellom konge- og kirkemakten, siden framstillingen skal være basert på et segl fra 1200-tallet.7
Dermed har heraldikken direkte sammenheng med en del av Trondheims historie som var særlig preget av de to samfunnsmaktene. Vi sier at symbolikken er heraldisk fordi den er hentet fra byvåpenet. Det kan virke som at symbolene representerer samarbeidet mellom Nidarosdomen og den sekulære byen. Dette er en viktig del av eldre tid i Trondheimshistorien. Nidarosrosa er åttedelt, slik som rosevinduet i Nidarosdomen. Den er en av de tre heraldiske rosene som symboliserer Trondheim, og kjennetegnes med åtte kronblader. De andre rosene har fem og seks kronblader.8 Rekkverkets blomst er oktometrisk. Den samme blomsten som rekkverket bærer, er avbildet på kirka i byvåpenet. Dermed gir det mening å si at kirka på byvåpenet, og blomsten på rekkverket, representerer Nidarosdomen.
Tradisjon og samtid
Heraldiske symboler er tradisjonelle, og spiller på tendenser som ikke helt passer til det vi vanligvis tenker om moderne kunstsyn. Andre kunstuttrykk i samtiden forsøkte å bryte med det tradisjonelle, og å skape nye uttrykk. Med gradvis økende sekularisering og modernitet kunne det lett gitt mening å gå for mer ‘framtidsrettet’ estetikk. Hvorfor skulle vi velge ut så tradisjonell, religiøs symbolikk på 50-tallet?
Etter krigen kan man ha hatt behov å bygge opp landet. Det inkluderte ikke bare infrastruktur, men også å finne fram til en særnorsk identitet, noe til å skille oss fra tyskerne og tendensene lengre sør i Europa. Kanskje det var trygghet i å lete tilbake i tid etter en opphavshistorie? Det kan uansett ha vært et poeng i å fremme lokal og nasjonal identitet etter okkupasjonstiden. Trondheim har et spesielt opphav knyttet til kristendom og kongehistorie, noe som gjenspeiles i heraldikken. Brua kan slik sett være en feiring av et voksende Trondheim, fullstendig med flaggstenger som dekorasjon.
Elgeseter bru representerer en vending innen forhold til oppbygging etter krigen, og er samtidig et godt eksempel på hvordan nye materialer og teknikker kan kombineres med tradisjonelle uttrykk. Den er et fantastisk eksempel på bruk av moderne byggeteknikker i formidlingen av Trondheims historie og identitet. Det gjør brua ikke bare til en bru av symbolsk verdi for byen, men står også som eksempel på god byggekunst for framtiden.
Foto av Torstein Olav Eriksen
Mulig gøy tilleggsinfo, men bærer ikke argumentasjonsverdi i teksten:
- Selve navnet Elgeseter har ukjent opphav, men det spekuleres i at betydningen kommer fra germanske ‘elg’, som kan bety helligdom eller tempel. Dette kan i så fall vise til stedets viktige betydning for det religiøse livet i området. Brua leder fra bydelen Elgeseter til Prinsens gate ved Nidarosdomen.
- Kort om Elgeseter bru: Avtalt for planlegging i 1949, påbegynt i 1951 og fullført i 1952. Ble fredet i 2008.
Noter
-
Brox, Karl H. og Hansen, Herman. «Elgeseter bru» i Nidelva: Elvelangs fra Selbusjøen til Skipakrok (Forlaget Marvin AS, 2017), 116.
-
Ibid., 118.
-
Stie von Krogh. “Byvekst, byutvidelse og boligreising” i Arkitektur i 1000 år – En arkitekturguide for Trondheim (TAF Trondhjems Arkitektforening, u.å.), 163.
-
Betongfokus.no. «Elgeseter bru».15.08.22. https://www.betongfokus.no/portfolio-items/elgeseter-bru/.
-
Statens vegvesen Vegdirektoratet. «Elgeseter bru» i Vegvalg: Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (Fåberg, 2002).
-
Riksantikvaren / Klima- og miljødepartementet. “Elgeseter bru”, Vedlegg 30.13 i Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. 15.08.22. https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/12/Vedlegg-30.13-Elgeseter-bru.pdf.
-
Rosvold, Knut, «Trondheim». 15.08.22. https://snl.no/Trondheim#-Kommunevåpenet.
-
Strindahistorielag.no «Trondheimsrosen». 15.08.22. https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Trondheimsrosen.