Nylig var jeg innom Trondheim Kunstmuseum på Gråmølna, og så på Håkon Bleken-utstillingen. Der fikk jeg se de intrikate maleriene til kunstneren Håkon Bleken. I maleriet Konfrontasjon fra 2005 som er avbildet under, ser vi en mørk figur mot en sterk kadmiumrød bakgrunn, sentrert midt i komposisjonen. Man kan også se fotavtrykk på billedflaten fra hva jeg antar er Blekens egne sko. Her er det ingen tvil. Jeg vet at her har kunstneren på et spesifikt sted til en spesifikk tid, malt og arbeidet i flere timer med dette kunstverket. Hva skjer når dette reduseres til et tastetrykk på en nettside?
Det er nemlig slik at det er nettopp det man kan gjøre med bildegeneratorene fra utviklere som OpenAI eller Stable Diffusion. En bildegenerator som Dall_E eller Midjourney krever bare at man skriver inn noen ord som beskriver hva slags type bilde man vil ha, så vil man få noen fiks ferdige bilder tilbake på noen få minutter. Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan dette fungerer på noe detaljert nivå, men jeg syns dette er både spennende og litt skummelt på samme tid. Poenget her er at et medium ikke er nøytralt. Den former vår forståelse av det budskapet som formidles, og dermed også til dels verden. Slik er også kunst skapt av kunstig intelligens et nytt medium som har sine fordeler og ulemper.
Foreløpig er AI-kunst fortsatt i sin barndom. Bildene er enda ikke av kjempehøy kvalitet og den har tydeligvis vanskelig for å forstå menneskehender. Vi kan allikevel prøve å se for oss mulighetene som kommer med denne teknologien. Hvis vi tar til betraktning hvor enkelt det er å få skapt et bilde på kort tid ved hjelp av AI, er det klart at dette åpner dørene for noen. Enkle figurative bilder blir mer tilgjengelig å skape for mange flere, uansett deres erfaring, ferdigheter og kunnskap om kunst og visuell kommunikasjon. Man kan da tenke seg at flere underrepresenterte og underprivilegerte grupper og personer kan få bedre muligheter til å uttrykke seg selv og sine erfaringer. Fordi bilder er makt og samtidskulturen er visuell.
Samtidig må det sies at de samme gruppene også kan være utsatt ved bruken av disse bildegeneratorene. De strukturelle mønstrene som finnes i teknologien i seg selv er bekymringsverdig. Det har vært påpekt hvordan kunstig intelligens tar opp eksisterende diskriminerende mønstre1 (også kjent som «garbage in garbage out»). Teknologien er bare så bra som det vi mennesker setter inn i systemet.2 Hvis en AI tror at alle professorer er menn og at alle sykepleiere er kvinner, hva sier det om vårt samfunn? Dette kalles for algoritmisk bias, og er en kjent problematikk for de som arbeider med AI og etikk. Det har for eksempel blitt vist hvordan kunstig intelligens ofte feil-identifiserer svarte kvinner som menn.3 Jeg vet ikke om dette er noe som har blitt undersøkt enda i sammenheng med AI-kunst, men man kan tenke seg at det kan oppstå lignende problemer.
Faren er at AI-kunst kan videreføre dyptgripende stereotypier som allerede finnes i vårt samfunn. Fordi AI-en baserer seg på eksisterende bilder og samtidige medierepresentasjoner som ofte viderefører disse mønstrene, finnes det en risiko. Det er klart at denne problematikken om stereotypier og representasjon også eksisterer med eller uten AI, men problemet er at teknologien/mediet i seg selv kan potensielt forsterke dette på en mye mer systematisk måte.
Samlingen av bildene som bildegeneratorene er trent på er enda en etisk problemstilling. Bruken av copyright-bilder i treningen av AI-en uten samtykke, er en klar grenseoverskridelse av kunstnere og andre kreatives rettigheter. På grunn av dette har det blitt reist søksmål mot noen utviklere av AI bildegeneratorer.4 Generelt er copyright et problem for AI-kunst, for hvem eier egentlig bildet? Er det brukeren/kunstneren, AI-en, selskapet eller ingen? Det ser foreløpig ut til at det er brukeren/kunstneren som anvender AI-en som har bruksrettighetene til bildet.
Dette tar opp interessante spørsmål om kunstnerens rolle, hva kunst er og forholdet mellom menneske og teknologi (som for så vidt er gamle spørsmål). Vi kan komme tilbake til Blekens maleri: Hvordan vet jeg egentlig at kunstneren har vært til stede? Sannsynligvis ligger dette i mediet selv. Oljemaleriene i utstillingen viser hvordan malestrøkene i både transparente, tynne og tykke lag materialiserer kunstnerens visjon. Når håndverket ikke lenger er like viktig og ikke kan bevise kunstnerens tilstedeværelse vil det kanskje påvirke hvordan AI-kunst brukes. Kanskje blir det som med konseptkunst: det er kunstnerens ide som er det viktigste?
Det finnes flere sider og utfordringer ved denne teknologien som jeg ikke har nevnt her, som f.eks. at det kan bli et enda mer utsatt jobbmarked for kunstnere og designere i den kommersielle sektoren. Allikevel, vi burde ikke lukke øynene for det demokratiserende potensialet, og ikke minst de helt nye estetiske uttrykkene som finnes i bildegeneratorer som medium. Jeg tror det er viktig at folk innen humaniora og estetiske fag involverer seg i denne utviklingen for å kunne rettlede denne teknologien i riktig retning. Bare slik kan vi nyte godt av denne teknologiens gode egenskaper samtidig som den ikke skader oss og vårt samfunn i for stor grad.
Noter 1 Danks, David, Fazelpour, Sina. «Algorithmic bias: senses, sources, solutions» Philosophy Compass ,16 (8) (Mai, 2021) https://doi.org/10.1111/phc3.12760
2 Niedt, Greg, Reynolds, Rachel. Essentials of Visual Interpretation. New York: Routledge, 2021. 178-179.
3 Boulamwini, Joy, Raji, Inioluwa Deborah. Actionable Auditing: Investigating the Impact of Publicly Naming Biased Performance Results of Commercial AI Products. 2019. https://www.thetalkingmachines.com/sites/default/files/2019-02/aies-19_paper_223.pdf
4 Stable Difussion litigation. Lastet ned 07.03.2023. https://stablediffusionlitigation.com/#